European Tree Worker (ETW) – gratis øvingsprøve
Forbered deg med en gratis øvingsprøve med 20 spørsmål, 10 læringskort og et tankekart over sentrale emner for European Tree Worker (ETW). Materialet er laget for læring og er ikke en offisiell prøve eller en bekreftelse på godkjenning fra EAC.
Eksamensspråk og nasjonale krav kan variere. Kontroller alltid gjeldende informasjon hos EAC-senteret der du skal ta eksamen.
Et ungt løvtre vokser raskt i en tørr periode. Hvilken prosess knytter mest direkte vanntapet fra bladene til vannbevegelsen fra jorda?
Gå gjennom alle
1. Et ungt løvtre vokser raskt i en tørr periode. Hvilken prosess knytter mest direkte vanntapet fra bladene til vannbevegelsen fra jorda?
- Transpirasjon skaper et undertrykk som bidrar til å trekke vann gjennom xylemet
- Floemet transporterer vann oppover fra røttene som sin hovedfunksjon
- Korkceller i barken pumper aktivt vann opp i krona
- Kjerneveden leder mesteparten av vannet fra jorda til bladene
Forklaring: Vann som fordamper fra bladene, bidrar til et undertrykk som trekker vann gjennom xylemet fra røttene til krona. Floemet transporterer hovedsakelig sukker og andre stoffer. Kork er beskyttende vev, ikke en vannpumpe, og kjerneveden leder vanligvis ikke vann, i motsetning til funksjonell yteved.
2. Et tre har motsatte knopper og blader, finnete sammensatte blader og klaser med vingede frukter som inneholder ett frø hver. Hvilken artsbestemmelse støttes best av disse samlede kjennetegnene?
- Eik
- Ask
- Bjørk
- Bøk
Forklaring: Motsatt forgreining, finnete sammensatte blader og enfrøete samaraer peker samlet tydelig mot ask. Eik har spredte blader og nøtter (eikenøtter), bjørk har spredte, enkle blader og små vingede frø, og bøk har spredte, enkle blader og nøtter i et piggete hylster.
3. Et bartre har en vedvarende helning og utvikler uvanlig kraftig ved på undersiden av den hellende stammen. Hva er den mest sannsynlige forklaringen?
- Treet erstatter xylem med floem for å rette opp helningen
- Fortykkingen beviser at det er aktiv råteutvikling i stammen
- Treet danner reaksjonsved, vanligvis trykkved hos bartrær, for å justere den mekaniske støtten
- Fortykkingen viser at rotsystemet har sluttet å fungere
Forklaring: Bartrær danner ofte trykkved på undersiden av en hellende stamme. Denne reaksjonsveden bidrar til å justere den mekaniske støtten. Kjennetegnet alene beviser verken råte eller rotsvikt, og xylem erstattes ikke av floem for å rette opp helningen.
4. Et tre i et jordpakket plantefelt har glissen bladmasse og korte årsskudd. Hvilken begrensning i jorda kan være en direkte medvirkende årsak?
- Økt jorddybde som gjør at røttene mister kontakten med bakken
- Høy porøsitet i jorda som hindrer røttene i å ta opp alle mineralnæringsstoffer
- En stor andel stabile jordaggregater som fjerner all rotrespirasjon
- Redusert porevolum som begrenser både lufttilførsel til røttene og vannbevegelse
Forklaring: Jordpakking kan redusere porevolumet, begrense oksygenutvekslingen og hemme vannbevegelse og rotvekst. God porøsitet hindrer ikke i seg selv næringsopptak, stabile aggregater fjerner ikke rotrespirasjonen, og større jorddybde kobler ikke i seg selv røttene fra jorda.
5. To plantesteder har jord med omtrent samme tekstur, men det ene har en skorpet overflate og svært dårlig infiltrasjon. Hvilket skille er mest nyttig for å forklare forskjellen?
- Tekstur beskriver fordelingen av partikkelstørrelser; struktur beskriver hvordan partiklene er ordnet i aggregater
- Tekstur beskriver jordfargen; struktur beskriver mengden mineralnæringsstoffer
- Tekstur bestemmes av jordpakking; struktur bestemmes bare av jorddybden
- Tekstur og struktur betyr det samme, så forskjellen i infiltrasjon må skyldes treslaget
Forklaring: Tekstur gjelder de relative andelene sand, silt og leire, mens struktur gjelder hvordan partiklene og aggregatene er ordnet. Skorpe og aggregattilstand kan påvirke infiltrasjonen selv om teksturen er lik. Farge, næringsinnhold og dybde er andre egenskaper.
6. En undersøkelse av voksestedet viser at jorda er vannmettet store deler av vekstsesongen, og at finrøttene er i tilbakegang. Hva er den mest hensiktsmessige første tolkningen?
- Vannmetting øker nødvendigvis oksygentilgangen til alle røtter
- Langvarig vannmetting kan begrense oksygentilgangen for rotrespirasjon
- Tilbakegang av finrøtter beviser at treet har næringsmangel
- Vannmettet jord kan ikke påvirke treets vitalitet hvis krona fortsatt er grønn
Forklaring: Vannfylte porer inneholder mindre lett tilgjengelig oksygen enn luftfylte porer. Langvarig vannmetting kan derfor svekke rotrespirasjon og rotfunksjon. Tilbakegang av finrøtter kan ha flere årsaker og beviser ikke næringsmangel; en grønn krone utelukker ikke rotstress.
7. Et nylig levert tre har rothalsen begravd inne i rotklumpen. Hva bør plantearbeiderne gjøre før de bestemmer hvor dypt treet skal plantes?
- Plasser rotklumpen dypere enn omkringliggende jord, slik at treet ikke kan bevege seg
- La rothalsen være begravd for å hindre at stammen tørker ut
- Finn de første strukturelle røttene, og plasser treet slik at rothalsen ikke blir begravd
- Fjern all jord fra rotklumpen til hver eneste finrot er synlig
Forklaring: Ved å finne rothalsen og de første strukturelle røttene kan man fastsette en hensiktsmessig plantehøyde og unngå å begrave stammebasis. For dyp planting kan hemme etableringen. Nedgraving er ikke en pålitelig måte å hindre uttørking på, og det kan gi unødvendige rotskader å fjerne all jord fra rotklumpen.
8. Under klargjøring av et tre dyrket i beholder for planting oppdager du flere grove røtter som ligger tett rundt stammen. Hva er den beste framgangsmåten?
- Begrav røttene som går i ring dypt, slik at de holdes unna stammen
- La alle røtter som går i ring være urørt fordi røtter alltid retter seg ut etter planting
- Skjær bort hele rotsystemet slik at nye røtter kan vokse ut fra stammen
- Vurder røttene som går i ring, og korriger dem forsiktig før planting. Bevar friske røtter der det er mulig
Forklaring: Grove røtter som ligger tett i ring kan fortsette å vokse slik og senere begrense eller presse mot stammen. De bør derfor vurderes og korrigeres forsiktig, samtidig som levedyktige røtter bevares. Det er upålitelig å forvente at de retter seg av seg selv. Å fjerne hele rotsystemet eller begrave problemet er ikke hensiktsmessig.
9. Et tre plantet på et tørt og vindutsatt sted visner kort tid etter planting. Hvilket tiltak bør prioriteres først i etableringsfasen?
- Kontroller fuktigheten rundt rotklumpen, vann etter behov og følg med på dreneringen
- Tilfør en stor dose gjødsel for å tvinge fram umiddelbar skuddvekst
- Beskjær bort mesteparten av krona for å kompensere for eventuelle rotskader
- Hold rotklumpen permanent vannmettet for å hindre videre visning
Forklaring: Kontroll av fuktigheten ved rotklumpen og passende vanning håndterer et vanlig etableringsproblem uten å skape vannmetting. Gjødsel løser ikke vannmangel og kan øke belastningen. Kraftig kronereduksjon erstatter ikke rutinemessig godt rotstell, og permanent vannmetting kan frata røttene oksygen.
10. En klatrer korter inn en grein til en egnet sidegrein. Hvor bør snittet vanligvis legges for å bevare greinfestet og gi gode forutsetninger for en sunn sårreaksjon?
- Skjær helt inntil hovedstammen slik at ingen synlig tapp står igjen
- Legg snittet rett utenfor barkryggen ved greinfestet til den valgte sidegreinen, uten å skade sidegreinen eller hovedstammen
- La en lang tapp stå utenfor sidegreinen, slik at snittet ikke kan påvirke greinfestet
- Skjær inn i hovedstammen til veden ser jevnt lys ut
Forklaring: Et reduksjonssnitt bør legges rett utenfor barkryggen ved greinfestet til en egnet sidegrein, uten å skade sidegreinen eller vevet i hovedstammen. Et snitt helt inntil stammen kan skade den, en lang tapp er uønsket, og snittplasseringen bør ikke baseres på å lete etter en bestemt trefarge.
11. Et ungt gatetre har to kraftige konkurrerende toppskudd, men kunden ønsker en robust struktur framfor at treet straks skal se ut som et voksent tre. Hva er den beste framgangsmåten?
- Kapp begge toppskuddene i en vilkårlig, lik høyde
- Fjern en hel side av krona i én operasjon
- Utfør selektiv, trinnvis strukturbyggende beskjæring som favoriserer et egnet toppskudd, samtidig som tilstrekkelig levende krone beholdes
- Unngå all videre kontroll fordi den første beskjæringen gir en varig struktur
Forklaring: Selektiv, trinnvis strukturbyggende beskjæring kan utvikle en egnet kroneform og samtidig begrense hvor mye levende krone som fjernes på én gang. Å fjerne halve krona eller toppe begge toppskuddene kan gi store sår og dårlig gjenvekst. Unge trær må fortsatt følges opp etter hvert som de utvikler seg.
12. Et byggeprosjekt er planlagt nær voksne trær. Hvilket tiltak reduserer best risikoen for skade før maskinene kommer?
- Gå ut fra at røttene bare finnes rett under stammen, og kjør med maskiner tett ved kronas ytterkant
- Tillat midlertidig lagring av materialer under kronene fordi det ikke innebærer kutt i stammen
- Grav først, og vurder rotskader bare hvis krona senere viser tilbakegang
- Kartlegg og beskytt det aktuelle rotområdet, og avtal på forhånd regler for adkomst, lagring og beskyttelse av bakken
Forklaring: Planlegging og formidling av beskyttelsestiltak før arbeidet starter kan redusere jordpakking, graving og andre skader på røtter og jord. Lagring og kjøretøytrafikk kan skade rotområder selv om stammen ikke skades. Å vente på symptomer forsinker forebyggingen, og røtter kan strekke seg langt utenfor stammebasen.
13. En kunde ber om vilkårlig fjerning av den øvre krona fordi treet anses for høyt. Hvilket svar samsvarer best med god arboristpraksis?
- Avklar målet, vurder et egnet og forholdsmessig alternativ, og forklar sannsynlige følger av topping
- Topp hele krona fordi redusert høyde alltid gir bedre stabilitet
- Fjern alle greiner som er større enn en valgt diameter, uansett plassering
- Legg flush-snitt i hele krona, slik at sårene gror raskere
Forklaring: Målet bør avklares, og alternativer som egnet kronereduksjon eller andre tiltak bør vurderes i sammenheng. Topping gir ikke automatisk bedre stabilitet og kan føre til store sår og gjenvekst med svake fester. Vilkårlig fjerning av greiner og flush-snitt kan også føre til unødvendige skader.
14. En kunde ber om vilkårlig fjerning av den øvre krona fordi treet anses for høyt. Hvilket svar samsvarer best med god arboristpraksis?
- Topp hele krona fordi redusert høyde alltid gir bedre stabilitet
- Avklar målet, vurder et egnet og forholdsmessig alternativ, og forklar sannsynlige følger av topphogging
- Fjern alle greiner som er større enn en valgt diameter, uansett plassering
- Legg snitt helt inntil stammen i hele krona, slik at sårene gror raskere
Forklaring: Målet bør avklares, og alternativer som egnet kronereduksjon eller andre tiltak bør vurderes i sammenheng. Topphogging gir ikke automatisk bedre stabilitet og kan føre til store sår og gjenvekst med svake fester. Vilkårlig fjerning av greiner og snitt helt inntil stammen kan også føre til unødvendige skader.
15. Et tre har glissen bladmasse og døde kvistspisser etter en tørr sommer. Hva er det mest forsvarlige første steget i vurderingen av problemet?
- Bruk plantevernmiddel før du undersøker om det finnes tegn på skadedyr eller sykdomsorganismer
- Diagnostiser rotsykdom ut fra kronesymptomene alene
- Registrer mønster og sammenheng, undersøk voksestedet og treet, og vurder flere mulige årsaker
- Konkluder med at treet er trygt fordi det fortsatt har noen grønne blader
Forklaring: Glissen bladmasse og døde kvistspisser er symptomer som kan ha flere årsaker, blant annet tørke, rotforstyrrelser, skadedyr eller sykdom. Det er nødvendig med en systematisk undersøkelse og vurdering av sammenhengen. Symptomer alene fastslår ikke en bestemt sykdom eller at treet er trygt, og plantevernmidler bør ikke brukes uten en begrunnet diagnose.
16. En stor grein henger over en travel inngang. Du ser en fersk sprekk og tegn på nylig bevegelse ved greinfestet. Hva bør styre den umiddelbare responsen?
- Vurder bare størrelsen på greina, fordi hvor mange som bruker området under ikke påvirker risikoen
- Vent til neste planlagte inspeksjon fordi en sprekk ikke kan endre seg raskt
- Betrakt greina som trygg med mindre den allerede har løsnet
- Vurder sannsynligheten for svikt og hvilke personer eller eiendommer som kan rammes, og iverksett forholdsmessige midlertidige tiltak
Forklaring: En fersk sprekk og bevegelse kan tyde på en tilstand i endring, og at mange ferdes ved inngangen øker de mulige konsekvensene. Det kan være nødvendig med forholdsmessige midlertidige tiltak og rask faglig vurdering. Å vente eller anta at alt er trygt fram til et svikt skjer, overser endringer. Risiko avhenger både av sannsynlighet og konsekvenser, ikke bare størrelse.
17. Et tre viser bladbrann på én side etter graving i nærheten. Hvilken tolkning er mest hensiktsmessig?
- Tidspunktet og plasseringen gjør rot- eller jordforstyrrelse til en mulig årsak, men andre årsaker bør også undersøkes
- Bladbrann på én side beviser at det finnes et bestemt bladpatogen
- Treet kan ikke være påvirket fordi gravingen ikke berørte stammen
- Bladbrann alene fastslår at treet må fjernes
Forklaring: Nærheten til og tidspunktet for gravearbeidet gjør rotskade, jordpakking eller endrede vannforhold til mulige årsaker, men bladbrann kan også skyldes andre forhold. Det er ikke nødvendig å berøre stammen for å skade rotsonen. Symptomer alene identifiserer verken et bestemt patogen eller fastslår at treet må fjernes.
18. Under en gjennomgang av arbeidsplanen kommer det fram at en planlagt oppgave kan føre et langt redskap nær en elektrisk luftledning. Hva er den tryggeste framgangsmåten?
- Fortsett hvis operatøren mener at avstanden kan vurderes nøyaktig
- Stans arbeidet og vurder oppgaven på nytt sammen med relevante ansvarlige. Følg gjeldende lokale rutiner for sikkert arbeid før arbeidet fortsetter
- Bruk et ikke-ledende redskap og gå ut fra at dette fjerner alle elektriske farer
- Be en person på bakken holde øye med ledningen mens oppgaven fortsetter uendret
Forklaring: Mulig kontakt med en elektrisk luftledning krever at arbeidet stanses til farene, kontrolltiltakene og ansvarsforholdene er vurdert på forsvarlig måte etter gjeldende lokale rutiner. Å bedømme avstanden på øyemål, bare bruke et ikke-ledende redskap eller sette ut en observatør uten å endre arbeidsplanen håndterer ikke alle elektriske farer.
19. Før bruk av et motordrevet skjæreverktøy oppdager operatøren at vernedekselet er skadet, og at en betjeningsbryter svikter av og til. Hva bør operatøren gjøre?
- Fjern vernedekselet for å hindre at det setter seg fast i greiner
- Fortsett forsiktig hvis verktøyet fortsatt starter
- Ta verktøyet ut av bruk, meld fra om feilene, og bruk først egnet utstyr når problemet er løst
- Be en kollega holde betjeningsbryteren på plass under bruk
Forklaring: Et skadet vernedeksel og en betjeningsbryter som svikter, er sikkerhetsfeil. Verktøyet må ikke brukes før det er forsvarlig reparert eller byttet ut og kontrollert. At verktøyet starter, betyr ikke at det er trygt. Å fjerne vernedekselet eller be en kollega kompensere for feilen skaper ytterligere farer.
20. Et arboristteam forbereder arbeid i et land der medlemmene ikke har arbeidet tidligere. Hvilken framgangsmåte for lovkrav og sertifiseringskrav er forsvarlig?
- Gå ut fra at en felles europeisk kvalifikasjon fjerner alle nasjonale krav
- Følg automatisk britiske regler fordi de er like i hele Europa
- Stol på at en flervalgsprøve dokumenterer praktisk kompetanse i alle land
- Undersøk gjeldende nasjonale og lokale krav, arbeidsstedets regler og EACs sertifiseringsordninger, i stedet for å anta at et annet lands regler gjelder
Forklaring: Lovpålagte plikter, regler på arbeidsstedet og nasjonale krav kan variere. Teamet bør derfor kontrollere hvilke krav som gjelder der arbeidet utføres, og sette seg inn i relevante sertifiseringsordninger. Britiske regler gjelder ikke automatisk i hele Europa, en prøve kan ikke erstatte praktisk vurdering, og en sertifisering opphever ikke nødvendigvis nasjonale krav.